I dag var det tåkete så jeg lurte på om jeg skulle droppe skogsturen og heller gå gangveiene.
Rart at alt skal bli så mye mer skummelt når det er litt halvmørkt?

Det er ikke rådyrene jeg er så redd for å treffe på i skogen, regner med at de er redd hundene. Elgen derimot, den er jeg redd. Ikke engang hundene jager skogens konge, de bare nistirrer. Litt avstandstøffe når elgen rusler avgårde for da bjeffer de.
Elgen er vel som Jack Russell Terrierene mine, de stikker om de har sjansen og angriper om de ikke har retrettmulighet.

Jeg skravler mer på tur i skogen alene enn når jeg går sammen med noen. Jeg tramper, hoster og gjør jakka mi så bråkete det går an.
I dag kom vi ut på lysløypa etter å ha gått en sti et stykke. Da vi var gått litt langs lysløypa hørte jeg noen ekle lyder bak oss rundt svingen.
Kunne det være en gal elg? Jeg vet jo ikke om de lager grufulle lyder, har jo aldri hørt en gal elg før.
Bikkjene reagerte også. Hun ene ville flykte, hun andre vill mot lyden.

Har alltid trodd at jeg ville finne et sted jeg kunne gjemme meg om jeg skulle møte en gal elg, for det gjør jeg hele tiden mens vi går.
Men jeg stod der, prøvde å få øye på det gale dyret for å se om den gikk mot eller fra meg.

Langt borti der kom en skokk med skoleelever på ski. Det var de som lagde lyden. Kanskje de var like redd som meg for å møte elg at de prøvde å skremme den vekk?

De skremte meg i hvert fall, beina mine skalv lenge etterpå. Pissredd, rett og slett.

Uansett hadde de nok skremt bort alt vilt langs lysløypa, så jeg gikk trygt resten av veien.