Yngste som ikke kom med et knyst da Eldste hadde "sendt henne i butikken" begynte fort å skravle. Og når hun først begynte holdt hun aldri munn igjen. Hun pratet og sang like godt sovende som våken.
Hun var og er fortsatt en ablegøyer. Hun diktet opp de utroligste sangene fra hun var ganske lita. Og skikkelig fornærmet og sur hvis noen lo av alt det rare hun klarte å få ut av munnen sin.
Det er utrolig slitsomt med lyder hele tiden. Så jeg lærte henne en lek; "se hvem som klarer å være stille lengst". Hun har ikke vunnet den en eneste gang.

Men herlighet så nydelig stillheten var det sekundet hun holdt munn... før hun sa "mamma, vant jeg nå?"