Jeg leser støtt og stadig på nett om hundefolk som klager over andre hundefolk. Ala "hunden deres kom løpende rett bort til min", "de hadde ikke kontroll", "hunden deres knurret på min", "kom en hund og forstyrret treningen" osv osv. På de 3 årene jeg har hatt hund har vi gått mye i skogen, ikke en eneste gang har jeg møtt noen som er blitt sure for at mine er løse. Er vel sjeldent vi møter folk som har egne hunder i bånd. Hundene velger selv hvor nær kontakt de vil ha, så går de videre.
Jeg roper alltid hundene inn for de er noen skikkelig bitcher, da får jeg oftest høre "la de gå, det går bra".
I dag på tur traff vi to store hunder, høflige som de var holdt de seg unna til eierene kom. Da måtte den ene sjekke ut disse bitchene litt mer. Så vi slapp hundene og det gikk seg til. De begynte å leke til og med.
Eneste sure folkene jeg møter på tur går på ski eller sykler, fotfolk med eller uten hund er bare blide!

Jeg som elsker vinteren gleder meg faktisk til skiløypene tiner bort. Det er visst ikke plass til fotfolk i skogen når det er skiløyper. De vet ikke hva de snakker om når de skriker at jeg burde ha på ski neste gang. Jeg er livsfarlig på ski! Ikke bare for meg selv, men for andre også. Kan man ikke koordinere bevegelser så kan man ikke, ikke hjelper det med elendig balanse heller.
Løse hunder i skiløypa! Ja, er det noe bedre å ha de i bånd så skiløperne kan surre seg inn i båndene?
Jeg prøver virkelig å holde meg mest mulig unna skiløyper! Men det er umulig å gå tur når snøen rekker meg opp til livet. Har tenkt lenge på å få meg truger, men hundene mine vil likevel drukne i snøen. De er under 30 cm høye.
Vi har ikke så lang tid hvor hundene kan løpe og kose seg før viltet får små og det blir båndtvang.
Nå er det ikke skiløperne sin skyld at jeg har hund, men det er ikke min skyld at de går på ski heller. Likevel går det an å gi plass og vise hensyn til alle parter!

Ikke at jeg gleder meg til kamikazesyklistene prøver å kjøre meg ned på gangveier heller...