Jeg hadde hørt veldig dårlig på et øre en stund, og hadde øresus. Legen min sa at jeg hadde væske i mellomøret så jeg skulle bare helle øyebadevann i nesa for da ville det dra med seg denne væske ut. Han tegnet og forklarte hvordan nese, svelg og ører går sammen baki inni der.
Jeg gjør jo som legen sier. Jo mer jeg skyllet jo dårligere hørte jeg på andre øret også, dessuten ble jeg skikkelig dårlig av å holde hodet så langt bakover. Så jeg ga opp etter et par uker. Jeg hørte jo ingenting!
Etter et år eller to bestillte jeg time hos øre, nese, hals lege. Ting Tar Tid!
Han lo av meg! Kunne informere om at voksne ikke har væske i mellomøret, ellers kalt øreverk, om man ikke har vært plaget med øreverk da de var små. Halloo, hadde legen min sagt øreverk så hadde jeg visst at jeg ikke hadde det.
Han tittet og gjorde noen greier og sa jeg måtte komme å ta hørselstest. Hvilket jeg gjorde.
Damen som styret med hørselstesten sa jeg skulle gjenta ordene jeg hørte. Spurte etter første ordet om jeg virkelig skulle gjenta, hvilket hun bekreftet.
Damen stirret veldig ned på greia satt og ristet, så jeg gjennom ruten.
Men jeg skulle jo gjenta det jeg hørte, ikke min skyld at jeg hørte bare noen merkelige lyder og ikke ord.
Ørelegen skulle sende meg til en annen spesialist, også fordi jeg var mye svimmel. De styret noe veldig med sine tester. Jeg reagerte feil! Øøøh, hvordan reagerer man riktig da?
Så måtte jeg på riksen. De gjorde sine tester og sa jeg hadde en øresykdom. Jaja, greit nok. Med en operasjon regnet de med at øret ville bli bra. Kvitt øresus, svimmelhet, samt høre bedre.
Det var en liten risiko med operasjonen og det var at jeg faktisk kunne bli helt døv på det øret, "men det betyr i grunn ingenting for din del, sånn det er nå har du ikke bruk for øret likevel". Han prøvde å la være å le.
Tja, hva skal jeg si om resultatet?
Øresusen er der! Svimmelheten også! Men jeg hører ca 60% mot ca 20% før.

For en lykke for en som er passe ovefølsom for lyder.