Skulle tro de aldri hadde vært utenfor døra når vi går ut. Voff meg her og voff meg der. Andre hunder skal forsøkes skremmes på lang avstand!
Jeg har i grunn gitt opp. Gitt opp til den dagen jeg får hjelp. Så jeg tar bare voffedyra inn og ber dem gå forbi møtende hunder.
Han som trener oss skal prøve å hjelpe oss litt. Han har en snill hund som ikke gjør en hund fortred. Hunden ligger bare stille og tar den julingen den eventuelt måtte få. Selv mine hunder skjønte etterhvert at de ikke trengte være redd.

I dag på tur gikk det ei dame bak meg med en liten hund. Jeg gikk på for å slippe at mine skulle utagere. Fikk selv Shandy til å gå fremover uten å bry seg så veldig om hunden bak oss, hun pleier å rygge. Etter et godt stykke bortover veien fant jeg ut at jeg måtte sette ned tempoet, ellers ville jeg ikke orket oppoverbakken litt lenger bort. Så jeg gikk til siden og sa at jeg slapp dem forbi og at jeg har "bitcher i bånd".
Nåja, sa damen, hunden hennes er så snill og gjør ingenting. Men lurte på om jeg trodde mine ville kunne skade hennes mye. Hehe..
Det gikk jo selvfølgelig bra etter litt knuffing. Ingen skader og ingen slosskamp!

Da vi var kommet til stedet vi skulle hver vår vei takker hun for turen. Og jeg sier:

"Øøøh, jo, takk for at mine fikk... eeeh.... banke hunden din"