mandag 9. februar 2009

PostHeaderIcon Hør hva jeg mener, ikke hva jeg sier!

Da vi bodde hjemme alle sammen, jentene mine og jeg, så hadde jeg eldste som en pekepinn når jeg var helt på jordet.


Som da yngstejenta mi og jeg skulle lage taco. Vi stekte kjøttdeig og skar opp salat. Jeg ber yngste ta ut en boks mais. Jenta ser dumt på meg "mais?"


Hun kan være litt "blond" innimellom. "Ja", sa jeg. Jenta så fortsatt ut som et spørsmålstegn. Så da dytter jeg det inn med t-skje
"Du vet vel hva m a i s er!", sier jeg litt småirritert. "Joda, jeg vet jo det", sier hun. "Ja, så kanskje du klarer å ta ut en boks MAIS også da?", sier jeg. Tilfeldigvis titter jeg bort på eldste i sofaen, hun sitter og rister.


"Øøøh, har jeg gjort noe galt nå?", spør jeg. Hun braser ut i latter...


Ordet mais hadde ikke kommet ut av min munn en eneste gang, men derimot ris! Og ris hadde yngste fått stavet klart og tydelig opp, ned og i mente.





Hør hva jeg mener, ikke hva jeg sier!

2 kommentarer:

Bodil sa...

*ler* Ser episoden for meg :))

Har bokmerka bloggen din, så no må du berre fortsette å skrive :)

Bodil/frua.

narre sa...

Takk, frua :)

Legg inn en kommentar