Jeg har alltid ønsket meg hund. Kan fortsatt huske jeg hørte foreldrene mine diskutere "hun går jo lei etter kort tid og jeg har ikke lyst til å gå tur i all slags vær"

Men jeg var kanskje i nærheten av å få hund da jeg var 13-14 år. En mann i nabolaget hadde en vakker hund, den var veldig lydig også. Etter at jeg hadde snakket med mannen noen ganger kunne jeg få lov til å passe hunden, men først bli kjent med dem.

Jeg passet hunden hver dag, gikk turer og koste oss. Etter en stund skulle mannen flytte til sentrum og spurte om jeg ville overta hunden, han skulle betale kurs for oss slik at ting gikk i orden.

Det ble ikke slik! Sist jeg så han var på togstasjonen, han sa "Vil du ikke ha hunden?". "Jo", svarte jeg, "Jeg begynner jo å lure siden du ikke kommer opp lenger", sa han. "Ja", sa jeg "hvis du tenker deg om så skjønner du sikkert hvorfor".

Nå har jeg fått meg min egen hund! Den er sånn halvveis lydig, vi går på kurs og vi koser oss masse. Faktisk har jeg vel to hunder, for kjæresten min fikk hund noen dager før meg og da ble jeg helfrelst. Så flyttet vi sammen, så da ble det et herlig kaos.

For etter jeg fikk barn bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle ha hund. Jeg er min mors datter, for nå var jeg der; jeg ville ikke gå tur i all slags vær. Ungene mine krevde sitt osv.

Men jeg har passet mange hunder fra jeg nesten fikk hund til jeg faktisk fikk hund.

En hund passet jeg for ei venninne, det var før jeg fikk barn. Den ga jeg bort til ei dame som bodde på småbruk. Venninnen min jobbet for mye til å ha hund, andre interesser osv. Så det var greit det, altså.

Også passet vi hunden til pappa til yngste dattern min et par uker. Den var blanding av schäfer og.... dinosaur?. Diger var valpen på 6 mnd, rakk meg opp til rompa. Ble anbefalt av en hundemann at det ikke var hunden for meg med såpass små barn. Lurt!



Jeg fikk altså helt min egen hund, egentlig når jeg ikke ønsket meg det lenger. Helt uten å måtte være redd for å bli antastet, uten å være redd for at døra skulle bli smekket igjen når jeg skulle gå ut for så å bli befølt, helt uten å få høre hvor sexy jeg var, helt uten å måtte titte inn på sovealkoven for å se pornobladene og helt uten å måtte se en naken ekkel mann når jeg åpnet døren for å ta ut hunden (entreen var ca 1,5 kvadrat og han visste jeg kom inn døra 1 minutt før jeg åpnet) og fikk høre at om han var naken så skulle jeg ikke bry meg. Jeg ble redd til slutt og turde ikke gå opp for å hente hunden, jeg ba på mine knær til venner for at de skulle bli med meg. Men det gikk ikke i lengden enda så mye jeg ville ha hunden.



Nå har jeg min egen. Bare å legge pengene på bordet, skrive under kontrakt og fikk forsikringer om at de gjerne ville ta henne tilbake om det skulle bli for mye hund for meg. Så enkelt!



Og det er jeg som må tvinge hunden ut i all slags vær!



Jeg har fått en liten hund.... trallallala *nynne*